Jeg skal ikke legge skjul på at jeg virkelig ønsket å kunne sette meg inn i en av de nye Hyundai-modellene og se førstehånds hvordan den beveger seg. Med tredørs Hyundai i30 som vi tester i ActualidadMotor i anledning av Årets internettbil 2013, jeg har kunnet tilfredsstille ønsket om å sjekke hvordan denne modellen er med motoren 1.6 CRDI 110CV og sekstrinns manuell girkasse.
Etter å ha justert førersetet, trykker jeg inn clutchen og vrir på tenningsnøkkelen. Motoren starter jevnt, men lyden, når den er kald, viser at det er diesel. Når det blir varmere blir det roligere, og Jeg ble overrasket i dette aspektet. Normalt er det i akselerasjonsfasen når motorene bråker mest, og når det i diesel er det en større skrangle, som i det spesifikke tilfellet med denne bilen er veldig subtil og nesten mer "som" en bensin.
Vi vil finne at for Hyundai i30 er 110CV og 260Nm dreiemoment et godt tall. Motorer mellom 105-120CV er de som er mest etterspurt og denne innfrir forventningene veldig godt. Den er noe lat frem til 1.800 omdreininger, hvor vi mest merker at turboen fungerer. Derfra er det veldig progressivt, selv om det litt over 3.000 runder begynner å miste dampen. På motorveien, i ekte 120 km/t, roterer motoren lydløst med 2.500 omdreininger, dette regimet lar oss akselerere for å få fart uten å måtte ty til gir.
Denne motoren er assosiert med en sekstrinns manuell girkasse, med virkelig god touch, presis føring og riktige ruter. Girene går jevnt inn, bortsett fra revers som kan skrape opp hvis vi ikke blir helt stoppet. Vi finner et stort hopp mellom andre og tredje, som vil bety at på fjellveier med mange bakker vil vi måtte gå med en hånd konstant på girkassen.
Om girkassen, kommenter en særegenhet. Hvis vi prøver å gå inn på tredje fra sjette, vil det å flytte spaken fremover (som når du passerer gjennom nøytralpunktet bør gå inn på tredje) gå inn på femte plass. Det er et beskyttelsestiltak som kan komme godt med for mange sjåfører, men jeg synes det er spesielt irriterende på grunn av manglende forutsigbarhet fra min side eller på grunn av en uforutsett hendelse der jeg blir tvunget til å bremse for mye og deretter må fortsette i lavere hastighet.
På veien skal vi sjekke det isolasjonen til Hyundai i30 er veldig godt. Motoren er umerkelig og dekkene lager lite støy, den mest bemerkelsesverdige er den aerodynamiske støyen, som ikke er sjenerende.
Bilen viser en god balanse på veien og den lar sirkulere i lette rytmer uten problemer. Rammen oppfører seg bra, selv om den på grensen tydelig understyrer. Bakdelen er godt forankret til bakken i kurvene, selv om den i dette aspektet gir følelsen av å ligge litt bak enkelte europeiske modeller som Seat León. Chassiset hviler på en myk og behagelig demping, noe som gjør at lange turer ikke blir kjedelige. Det er noe karosseri, men de gjør ikke Hyundai i30 klønete.
Regien er presis og direkte og har tre valgbare hardheter fra rattet: Komfort, Normal og Sport. Den tredje er den som passer best når vi forlater byen, mens normalmodusen er den mest anbefalte for å vandre rundt. Comfort er mykere enn jeg liker (jeg vant til en gammel hydraulisk styring) og det virker kunstig for meg.
På tidspunktet for bremsing av kjøretøyet vil vi finne en progressiv bremsing og veldig justerbar, som stopper Hyundai i30 riktig om nødvendig. Skivebremsene på fire hjul (ventilert foran) gir god motstand mot falming. Det fremhever også en jevn drift av clutchpedalen, og en gasspedal plassert på bakken, som jeg ikke liker like godt som de andre på grunn av hobbyer.
Så langt ser vi at vi har et godt produkt, som vil virke enda bedre når man sjekker forbruket, som i de 1.500 testkilometerne (med nesten alle motorveier og biveier) har vært 5.4 litros. Ved konstante motorveihastigheter på 120 km/t kan vi bevege oss i 5 liter uten anstrengelse eller forsøk på å spare. Sannheten er det forbruket er lite følsomt til endringer og vil alltid være svært rimelig i denne forbindelse. Med en mer urban og "sporty" bruk, var snittet 5.7 liter, uten å starte datamaskinen på nytt og med rundt 700 kilometer akkumulert.
Og apropos bysirkulasjon, de største problemene vil man finne ved parkering. i30, på 4,3 meter lang, er ikke stor, men den stigende beltelinjen gjør at vi har en tykk, lite synlig C-stolpe. Noen parkeringssensorer vil være veldig nyttige, men i denne trimmen er de ikke tilgjengelige i det hele tatt.
I morgen vil det være tid for å gjennomgå de forskjellige finishene og prisene på denne koreanske modellen, som har etterlatt oss med en god smak i munnen og har vist oss med argumenter at fordommene vi kan ha mot den fornyede Hyundai-serien ikke stemmer overens med virkeligheten. .
Mer i ActualidadMotor: Årets internettbil 2013, Test Hyundai i30 3p 1.6 CRDI 110CV Tecno S, eksteriør og interiørdesign, Test Hyundai i30 3p 1.6 CRDI 110CV Tecno S, utstyr, pris og konklusjoner
