Kontakt ny Subaru Forester 2013 (III): Kjører

SONY DSC

Vi vet allerede litt mer om den nye Subaru Forester. Vi vet hva merket tilbyr oss hos forhandleren og alle forbedringene som interiøret har fått i denne fjerde generasjonen. Nå er det på tide å sette seg inn i førersetet, spenne fast og starte motoren. På presentasjonen fikk vi muligheten til å teste de to mindre kraftige motorene, 147CV-dieselen og 150-bensinen med CVT-bytte. For svært lite står vi igjen uten å prøve turboen, som selv om den er den mest interessante og sporty også er minst relevant, siden merket ikke forventer å markedsføre mange av disse enhetene.

Den første motoren vi kunne smake var bensinen. Vi trykker på startknappen og den firesylindrede bokseren våkner til live med en suggestiv lyd. Til å begynne med, som alle kalde motorer, er den litt støyende, svinger litt høyt i omdreininger, men når den har driftstemperatur ved tomgang ingen lyd i det hele tatt. Det er mer utenfra du kan til og med tenke at det er slått av. På gang er den mekaniske støyen heller ikke-eksisterende, med mindre vi svinger høye svinger eller tråkker hardt på gasspedalen, da vil Lineartronic-girkassen sette oss i et kortere forhold. I disse tilfellene er det en merkbar støy, men ikke sjenerende heller. Nøklene til den lave støyen i marsjfart ligger i de ekstra lange relasjonene som automatgiret kan ha. I 100-120 km/t roterer vi rundt 2.000 omdreininger. Dette er veldig lite for en bensinmotor, så det er mangel på dreiemoment og i bakkene virker girkassen for å fortsette å opprettholde hastigheten, da øker omdreiningene. Å skru så lavt er en av nøklene til det lave forbruket. Den forrige Forester ble tilbudt med en fem-trinns manuell girkasse eller med en forhistorisk momentomformer automatisk med fire, som, ja, var et under i pålitelighet.

SONY DSC

Og snakker litt om girkassen. Når du ikke er vant til en CVT kan det bli rart, men du blir fort vant til det og ser godt på dem. Det er ikke en girkasse å konkurrere, men en Forester er heller ikke for det. Hvis du vil løpe, løp, ja. Det er en komfortabel boks, rettet mot å redusere forbruket, og det gir noen innrømmelser til moroa med padleårene bak rattet, som lar oss velge mellom seks forhåndsinnstilte hastigheter. Girkassen skifter overraskende raskt med padleårene. Men det mest overraskende med denne kasse-motorkombinasjonen er forbruket. I en ekstra-urban motorvei og motorveirute var tallet rundt 7.0 liter, og når 6.8 i en god periode, men hvis du vil få Lineartronic-boksen til å fungere, vil du se at det ikke gagner forbruket. Dette forbruket er utrolig. Husk at vi snakker om en bil som veier mer enn 1.500 kilo, en permanent 4×4 og med en atmosfærisk bensinmotor. Enhver diesel-crossover under samme forhold vil bruke det samme, eller enda mer. Av sine rivaler med 2.0 bensinmotor og automatgirkasse er det den som forbruker minst, med store forskjeller.

Og hva med dieselmotoren? Subaru har jobbet hardt for å redusere støyen og vibrasjonene til denne motoren, som er den som forventes å ha størst etterspørsel. I tredje generasjon var salgsmiksen 90 % til fordel for diesel, men forskjellen i forbruk var stor og forskjellen i pris ikke så stor. Visst er motoren finere, selv om dieselsyklusen er tydelig merkbar. I kulde er det vanligvis traktorlignende, mens i varmt er det ganske stille, men hørbart ved lave hastigheter. Hvis vi reiser i marsjfart, er den mekaniske støyen nær den fra bensinmotoren. Motoren er imidlertid responsiv. under 1.800 svinger er lat. Da presser den hardt nok og best av alt, ganske progressivt opp til 4.700 o/min. Her leker vi med manuell girkasse, med litt røff driv, selv om det har gitt meg følelsen av å være mer raffinert enn i XV. Som vanlig i mange biler er det et hopp mellom andre og tredje gir som kanskje er for stort. Forbruket merket av ordensmann var rundt syv liter i omvendt rute på 2.0 CVT. Det var også påkrevd med sterke akselerasjoner. Jeg er i alle fall overbevist om at dette forbruket er svært reduserbart.

SONY DSC

Når det gjelder dynamikk, er Forester på et meget godt nivå. I motsetning til hva vi kanskje tror, ​​har den på svingete veier god stabilitet, uten pitching, til tross for høyden, her hjelper det lave tyngdepunktet til boksermotoren. Denne samme fjæringen som har utmerket oppførsel på veien er litt tørrere i feltet og fjæringsveien er ikke veldig bred. Likevel er Forester mer dyktig "out of the black" enn jeg og mange eiere ville våget å kreve av den, enten som pressebil eller eid. Automatikk har et system som heter XMODE. Denne fungerer både som nedstigningsassistent (veldig bra, forresten) og bidrar til bedre veigrep ved å blokkere hjulene som mister grepet. Forester-styringen har en god grad av seighet og er ikke altfor giret, selv om den ikke kaster bort informasjon.

Den nye Subaru Forester representerer et betydelig kvalitativt sprang sammenlignet med den utgående generasjonen. Den har vist seg å være mer effektiv på veien, i felten og bruker også mindre. Det er en veldig interessant modell som ikke kommer til å ha den aksepten den burde, hovedsakelig på grunn av den tradisjonelle kundens uvitenhet om Subaru.

Mer i ActualidadMotor:

Subaru offisielle galleri:


Følg oss på Google Nyheter

Bli den første til å kommentere

Legg igjen kommentaren

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

  1. Ansvarlig for dataene: Miguel Ángel Gatón
  2. Formålet med dataene: Kontroller SPAM, kommentaradministrasjon.
  3. Legitimering: Ditt samtykke
  4. Kommunikasjon av dataene: Dataene vil ikke bli kommunisert til tredjeparter bortsett fra ved juridisk forpliktelse.
  5. Datalagring: Database vert for Occentus Networks (EU)
  6. Rettigheter: Når som helst kan du begrense, gjenopprette og slette informasjonen din.