Prueba Ford Focus Titanium Ecoboost 125 cv, diseño exterior e interior

En Actualidad Motor teníamos muchas ganas de probar el motor Ecoboost. Este motor, con 1 litro de cubicaje, tres cilindros y con dos variantes de 100 y 125 cv está recibiendo muy buenas críticas, además de haber recibido en 2012 y 2013 el galardón a mejor motor internacional del año. La teoría pinta bien, ya veremos la práctica. Probamos el motor en el Focus con acabado Titanium, un compacto con el que Ford se desmarca de la competencia por la mengde teknologi og aktive sikkerhetssystemer som tar, til en god pris.

Focus har vært med oss siden midten av 2011 og fortsetter å ha en moderne estetikk. Utvendig design viser en sports silhuett, med en aggressiv front der de trekantede luftinntakene (bare estetiske) til støtfangeren skiller seg ut. I profil er den stigende beltelinjen fremhevet av den nedre krom på dørene slående. Bak skiller forlengelsen av frontlyktene seg ut, som ser ut til å "omfavne" midjen på Focus, en detalj du kanskje liker eller ikke. Kort sagt en bil som fortsetter å vise et friskt og stilig bilde.

Når det gjelder forgjengeren, har denne Focus endret seg mye, med sine gode og dårlige ting. Utad er den mer aggressiv, med mindre avrundede former. Det jeg likte minst er det har mistet beboelighet. Det er sjokkerende at de utvendige målene til Focus er blant de største i segmentet og de innvendige målene er gjennomsnittlige. Vi kan si at dens indre mål er korrekte, men bare det.

I forsetene merkes det ikke, plassmessig. Det du "føler" er en liten følelse av klaustrofobi, forårsaket av den skarpe helningen til frontruten, som også har alle sensorene bak det innvendige speilet og tar opp mye plass, som selv om det ikke reduserer sikten, kan være litt irriterende.. Dessuten stikker midtkonsollen for mye ut; alt dette sammen med et noe påtrengende dashbord forårsaker en føler meg for "omsluttende"«som jeg spesielt ikke likte.

Sannheten er at jeg ble vant til den følelsen da jeg gikk kilometerne med ham. I baksetene er det ingen slik belastning, men det viser at det er det plass noe rettferdig for bena, og bredden er også rimelig, spesielt reiser tre, som er når det er merkbart. Med hensyn til forrige Focus har den ikke mistet mer og intet mindre enn 8 cm i bredden bak. Det beste målet er fri høyde til taket, ganske bra.

Bagasjerommet har også mistet kapasitet, og måler nå 363 liter sammenlignet med 396 liter fra forrige generasjon. Vi kan igjen si at plassen er riktig, uten mer. Selv om jeg må si at den har noen veldig brukbare former, med en stor lastemunn. Vår Focus hadde "cookie" hjulet som et alternativ. Den kommer med et reparasjonssett for punktering som standard, for meg en feil som er vanlig for de fleste produsenter. Når det gjelder den opplevde kvaliteten, justeringene og materialene til interiøret, har Ford satt batteriene og fortjener en god karakter, noe som gir et godt sprang i forhold til den forrige. Det er en hytte der moderniteten pustes inn.

Allerede i førerposisjon, ser vi at i dashbordet er det en fargeskjerm i midten, der vi kan se reflektert alle data fra datamaskinen ombord (gjennomsnittlig forbruk, øyeblikkelig, autonomi, delvis kjørelengde...) og navigere gjennom menyene av alternativene som enheten vår kom med (Automatisk kontroll av fjernlys, Filskiftevarsling og assistent, BLIS blindsonedetektor...) og aktivere, deaktivere eller variere responsen gjennom multifunksjonsrattet, dekket av skinn og det virket for meg å være en touch veldig bra og en liten størrelse ideell for manøvrering og kjøring.

Fra rattet kan vi også aktivere/deaktivere den adaptive cruisekontrollen, fartsbegrenseren og administrere Ford SYNC system Blant andre funksjoner. Med SYNC kan vi, gjennom talekommandoer, ringe via telefon, bytte stasjon, spille av USB, foreta et nødanrop... Dette systemet får vi når vi tar alternativet til Navigator med en 5″ skjerm, som inkluderer en fotoboksadvarsel. Ellers har vi V2C som standard, et lignende system i sin drift, dog med færre bruksmuligheter.

Sannheten er at kontrolloppsettet er bra, alle er like ved hånden og enkle å bruke, bortsett fra én. Jeg sikter spesifikt til Sony-teamet som satte sammen enheten vår. Denne er spekket med knapper, og den er slett ikke intuitiv i sin håndtering. Jeg kjempet en stund for å vite hvordan jeg skulle håndtere menyene og funksjonene deres, så... ikke engang tenk på å begynne å håndtere det mens du beveger deg fordi det krever all vår oppmerksomhet for å begynne å bruke det.

Til slutt så mange knapper er det normalt at de fører til forvirringDe bør sentralisere mange knapper i en "generell" kommando. For øvrig er styringen av klimakontrollen, spaker bak rattet (med en litt merkelig form forresten), dreiestyring av lysene, avduging av bakrute og frontrute... ganske enkel.

Vår enhet, som ofte er tilfellet i pressebiler, var full av statister. For eksempel hadde vårt Focus Enkel indre pakke, der for- og bakseter i sort skinn skiller seg ut. Skinn har aldri fanget oppmerksomheten min, men sannheten er at du sitter i dem og innser forskjellen. Setene er svært komfortable og støtter kroppen veldig godt. De er også oppvarmet (foran) og med elektronisk regulering førerens. Focus har Titanium-versjonen som standard med start/stopp-knapp, plassert bak rattet til høyre.

Interiøret er komplettert med et ganske komfortabelt armlen med dobbel bunn og USB og aux-inngang innvendig med skinnbetrukket lokk, håndbrems (Z-formet for å utnytte plassen) og skinnkledd girspak. Den sentrale tunnelen kommer med to koppholdere og knappene som regulerer de oppvarmede setene (5 posisjoner), med en sigarettenner i midten. Det innvendige lyset er veldig bra siden det bruker LED, og som en kuriositet inkluderer Titanium-finishen muligheten Ford Ambient+. Dette alternativet, som reguleres fra taket der brilleholderen er plassert, inkluderer flere lys i det området, i fotområdet og dørhåndtakene som endrer farge (hvit, rød, blå...) ved å trykke på en knapp og de gi "stemning" til interiøret, skifte farge når vi åpner dørene... vi går et ganske overflødig alternativ, synes jeg.