sikkert den nye Peugeot 508 er en bil som vekker oppsikt. I løpet av uken jeg hadde den, elsket flere personer utenfor bilverdenen bilen eller ble overrasket på noen måter. Som en anekdote, før analysen, da jeg la sekken min i bagasjerommet ved døren til Peugeot pressepark, kom en mann bort til meg og ba meg se hvordan man åpner bagasjerommet (i denne bilen åpnes den ved å trykke 0 av 508 og lokket stiger til toppen), for en skrekk jævelen ga meg.
Ser vi på det fra utsiden, har det et design sporty, men likevel elegant, med en veldig Peugeot-front som kanskje er den delen folk kanskje liker minst, fordi bakdelen har likt mer, spesielt hvis du kjører om natten med lysene på. Til tross for de betydelige dimensjonene til bilen (nesten 4,8 meter lang og 1,85 meter bred) føles ikke 508 så stor ved første øyekast, føles ikke som en tome og overraskende plass for beboerne.
Når vi kommer inn i interiøret har vi vanskelig for å tro at vi er i en Peugeot, spesielt hvis vi har brukt år uten å sykle på en. Kvaliteten på finishene og det rikelig utstyret setter bilen på nivå med andre dyrere og mer stamtavle-rivaler. Den øvre delen av dashbordet og dørene er utført i myk plast med et meget godt preg. Den nedre delen er allerede laget av hard plast, noe røffere å ta på og den kan forbedres, selv om det kunne vært verre. Midtkonsollen er ferdig i sortlakkert plast, som blir ganske lett skitten, men også rengjør godt. Sannheten er at det er det en godt ferdig bil, hvor vi kun finner en liten mangel på kvalitet i døren hvor kontrollene for Head Up Dispay, Start Stop og parkeringssensorer er plassert.
Polstringen til denne Allure-versjonen, med skinn og stoff, virket utmerket for meg. Den virker solid og har en god følelse. Også setene har sjenerøse ører som støtter kroppen som en sjarmSelv om de er så fremtredende at de mest uforsiktige sjåførene når de sykler sannsynligvis må «lappe» på setene over tid og kilometer. Ja, jeg har savnet noen andre justeringer enn lengde, korsrygg og høyde for å finne meg 100% komfortabel, selv om jeg ikke var ukomfortabel i det hele tatt. Som ekstrautstyr kan de helelektriske setene løftes opp for å justere lengden på benken.
Den eneste ulempen med interiøret i 508 er praktisk talt ingen hull for å tømme lommene våre. Og det er merkelig at jo mer utstyr en 508 har, jo færre hull har den, siden disse erstattes av kontrollene til forskjellige systemer. Jeg liker å tømme lommene når jeg skal på mellomlange eller lange reiser, og jeg hadde ingen steder å legge fra meg tingene mine.
Bak kontrollene som styrer GPS-en er det et hull hvor jeg pleide å la nøkkelen og kanskje mobilen ligge, men lommeboken og annet som jeg kunne bære (briller, klokke) osv. Jeg visste ikke hvor jeg skulle legge dem. Det var kun to alternativer, det sentrale armlenet (der USB AUX- og 12V-uttakene er) som har redusert gap eller førerdørlommen. Det lille askebegeret kan også være praktisk å legge igjen noe. De hoved hanskerom, trukket, nedkjølt og med lys, har noen merkelige former og er ikke overdrevent bred. Hvis jeg hadde en 508 ville jeg måtte øve som Tetris hvor jeg skulle lagre alt jeg har i bilen. En brilleholder ville bli satt pris på.
Når vi sitter i førersetet med setet allerede etter vår smak, er det på tide å sette rattet på plass. Den er justerbar i høyde og dybde. Deretter kan vi legge inn dataene i GPS-en, plassert mellom sentrallufterne. Det er ganske intuitivt, men måten å legge inn data på med den store velgeren er litt av en smerte, unnskyld ordet. I tillegg er velgeren litt hard å kjøre. Resten av knappene har et godt preg og tilstedeværelse. Når det gjelder GPS, så fungerer det fint. Nettopp da jeg tenkte at GPS-en fungerte bra, startet jeg feil, og helt til jeg kom tilbake på rett spor gjorde det meg svimmel med noe upresis indikasjon og jeg måtte intuitere i en seksjon fordi bilen ikke var på rett spor, og det likte jeg ikke i det hele tatt. Du kan forestille deg en mann fra Vitoria tapt på en motorvei i nærheten av Móstoles og GPS-en som roter deg til!
Under GPS-en har vi nødlysbryter og dørlås, på sidene av disse er det to uttrekkbare koppholdere. Nedenfor er radioen og under denne kontrollene til klimaanlegg, som avkjøles raskt og uten overdreven støy. Sannheten er at administrerende alle kontroller på 508 er intuitive når du kommer i posisjon med daglig bruk.
På rattet, med utmerket touch og flate i bunnen, har vi en gazillion knapper. For multimedieutstyret, for kjørecomputeren, for cruisekontrollen og for limiteren. Først overvelder den, den ser ut som en Play Station, men å leve med den blir du vant til den. Ja, det er sant det spinnervelgerne kan utilsiktet flyttes i en eller annen lukket kurve, og hvis vi bruker balletateknikken med rattet, vil vi flytte dem veldig ofte.
Bak dette ligger kontrollpanel, veldig komplett (hastighetsmåler, turteller, drivstoffnivå og oljevannstemperatur, i tillegg til datamaskinen ombord) og lett å lese. Det er også den første bilen jeg har kjørt lenge nok til å forstå at bensinmåleren fungerer progressivt, den er ikke en av de som i løpet av de første 200 kilometerne ikke går ned og så faller plutselig hver 20. kilometer. I boksen vi har intensitetsregulator, som også påvirker GPS. Jeg må si at under nattkjøring klarte jeg ikke å få rammen til min smak uten at GPS-en var noe irriterende, så jeg slo av skjermen med knappen aktivert for dette formålet.
En av de tingene som mest Jeg likte 508 er den utmerkede interiørbelysningen, men den utvendige er ute. De selvstyrende bi-xenon-frontlysene med LED-kjørelys er fantastiske. Estetisk ser de bra ut, men de lyser også fantastisk og når du kjører om natten er de adaptive frontlyktene fantastiske. I tillegg hadde det automatisk veksling mellom nær- og fjernlys. Systemet er raskt når du passerer biler, slår seg av så snart det ser det og slår seg på når bilen passerer. Har vi en bil foran eller kommer vi inn i en by, går det med de korte automatisk, som er logisk. Ja, det er det Et aspekt å forbedre er å ikke vite hvordan man skiller en bil eller et skilt veldig godt.. Noen ganger, når lysene peker på et skilt eller signal, bytter bilen ofte til kort uten grunn og det er noe irriterende. I tillegg vil de som følger deg tenke at du er litt gal med så mange lysskifter.
For å konkludere med sjåførsjekkene må du uthev den valgfrie Head Up Display. Det er en uttrekkbar skjerm der hastighet, navigasjon og begrenser/regulatordata vises. Det er det jeg likte best fra bilen og hindrer oss i å måtte ta øynene fra veien. Jeg likte ikke så godt at skjermen kommer ut og gjemmer seg hver gang vi starter og stopper bilen.
Når vi forlater forsetene, går vi videre til baksetene, hvor det er bedre å parkere to enn tre. DVoksne vil reise uten problemer på noen av nivåene, fordi det er en romslig bil, men den tredje passasjeren sitter i et sete med hard rygg (armlenet) og dårlig sidegrep. Lufterne og 12V-uttaket i baksetene blir satt pris på. Pluss, for en beskjeden premie, 508 kan utstyres med firesoners klimakontroll.
Vi fortsetter bakover i 508 og når stammen. Den er raus og brukbar, med lastemunning i god høyde og uten et for stort trinn. I tillegg, når det åpnes (enten fra innsiden, utsiden eller med fjernkontrollen) går lokket opp til toppen (da må du senke det for hånd). Men presist lokket har et problem med vannet. Når du åpner den, hvis den er våt, havner dråpene inne i stammen. Bortsett fra det er det ikke noe galt med denne stammen, som vi finner en konvensjonelt reservehjul med lettmetallfelg, slik at hvis vi punkterer det ikke er merkbart, bare av denne grunn vil mange mennesker velge 508 fremfor en annen rival med en kjeks eller anti-punkteringssett, bekrefter jeg.
Og med dette avslutter vi analysen av interiøret og eksteriøret. Hvis du har spørsmål angående noe jeg har nevnt eller til og med noe jeg ikke har nevnt, ikke nøl med å spørre. Det er vanskelig å snakke om alt uten å lage en tostonazo. Jeg svarer gjerne på mulige spørsmål.
Du kan lese resten av testen av denne Peugeot 508 i:
